Europa står foran en energimessig krevende vinter. Tilgangen på naturgass, som utgjør en vesentlig andel av den energi Europa etterspør, begrenses av at den hittil største leverandøren av gass, Russland, stenger kranene. Det jobbes intenst med få på plass alternativer. Norge bidrar i stor grad med å bedre situasjonen gjennom økt gasseksport. I tillegg vil våre kabelforbindelse til utlandet bidra med utveksling av kraft.

Krig i Ukraina og stengte gasskraner kombinert med tørke og lav magasinfylling i deler av Norge resulterer at vi i vår region nå opplever historisk høye priser på energi. Både på kraft og på naturgass. Dette svir. Særlig for næringslivet som per i dag ikke mottar noen kompensasjon for dette. "Utenlandskablene har skylda !" sier noen. Andre er ikke enig.

Kraftutveksling med utlandet har vi hatt siden 1960-tallet og kapasitet og priser har avgjort om vi har importert eller eksportert gjennom de 17 forbindelsene vi i dag har. Nå oppleves en "perfect storm" og det er nok liten tvil om at tilgangen på gass i Europa bidrar til å dra prisen på kraft opp i Norge. Men hvor mye? Beregninger Statnett har foretatt viser at de diskuterte to nye kablene til Tyskland og England utgjør om lag 10 % av de uvanlig høye prisene.

Kuttes forbindelsene, eller at eksporten begrenses, vil nok prisen hos oss falle noe - en stund. Vår eksport av kraft er liten og har nok ingen stor praktisk betydning for Europa. Den vil nok dekke "en håndfull øl-kneiper i Hamburg" i vinter. Men hva om våre magasiner blir tomme? Kan vi forvente å få importert kraft da?

"Drit i Norge - Leve Toten" uttrykte Bjørnstjerne Bjørnson (1832-1910) om kun å tenke på vår egen andedam og ikke hensynta helheten. Ønsker vi å stå sammen mot kreftene som gjør et forsøk på destabilisering, eller er vi mer opptatt av billig strøm til jacuzzien på hytta? Drit i Europa - Leve Norge.