Tekst av Vilde A Drevland Klyve, Haugesunds Avis 25.10.21.
HAUGESUND: På telefonen har Frode Styve fra Haugesund en app som viser hvor mye energi solcellene han har på taket produserer.
– Nå produserer de 300 watt. Det er som en liten panelovn. Det var jo litt sol ute, sier han.
Styve vil anbefale alle å bygge gode, tette hus, og å tenke på energiløsninger som solfangere, varmepumpe og solceller til sin egen bolig.
Slike energiløsninger kan være dyre, men Styve påpeker at det finnes støtteordninger for dem som er interessert. Han tror også at dagens høye strømpriser kan gjøre at flere vil investere i denne typen teknologi.
– Nå er det høye priser, det er det som gjør at dette er lønnsomt. Da må ikke politikerne si at man må få ned avgiftene. Det er dette som skal til for at folk velger å kjøpe teknologi som gjør det billigere å varme opp huset, og at bedrifter skal få det lønnsomt, faktisk bry seg og bli bevisste, mener han og fortsetter:
– Nå er det ekstremt høye priser, men vi må forbedrede oss på at prisnivået er høyere og at det blir lønnsomt å investere i bedre boliger, bygg, industriprosesser og høyere effektivitet.
Nede i kjelleren befinner hjertet av boligen seg. I et teknisk rom står en stor vanntank med varmtvann. På veggen like ved er det flere rørledninger og kurser som styrer den vannbårne varmen i huset. I alle gulv, i alle rom, ligger det plastslanger med vann i. Det finnes ikke panelovner i dette hjemmet.
Vanntanken varmes opp av solfangerne som henger på veggen utenfor.
– Den blir aldri kjempevarm, vi får ikke høy nok temperatur fra solfangerne, sier Styve.
Varmepumpa ved siden av henter varme fra et hull i bakken utenfor, og hjelper til med å holde vannet i tanken lunket. Dusjvannet forvarmes i den store tanken og går videre for å bli varmet opp.
– Det alle boliger bruker mest energi på er oppvarming og deretter varmtvann, forteller Styve.
Her inne finner vi også ventilasjonssystemet. Og en boks på veggen gjør energien fra solcellene på taket om til nyttbar kraft.
Slik har boligen til Styve og Jacobsen fungert siden de bygde huset i Ramsdalen for ni år siden. Solcellene på taket installerte de for fire år siden. Det gjorde han fordi han og kollegene ville lære mer.
– Vi på jobben ville lære mer om det og se hvor effektivt det er. Bedriften Eta sponset de ansatte og fem av seks kjøpte solcellepaneler som resultat av det, forteller energilosen og daglig leder i Eta Energi.
I tillegg til at han jobber med det og er interessert i feltet, er miljøet en faktor.
– Det er viktig at vi får ned energibruken, med tanke på klimaendringer og viktigheten av at vi blir mer effektive i måten vi bruker energi på. Vi regnet med at det på sikt ville gi god lønnsomhet. Det viser seg nå når prisene er høye, sier Styve.
På solfylte dager produserer solcellene energi til huset deres. Overskuddet selger de på nettet til Haugaland Kraft.
– De produserer rett over 3000 kilowattimer i året. Vi bruker omtrent halvparten selv, og selger den andre halvparten, forteller Styve.
Prisen på det de produserer blir trukket fra på strømregningen deres. Han legger også til at de ikke får samme pris for kraften de selger som det de betaler når de kjøper kraft tilbake.
Solcellene produserer mest kraft på sommeren, i en periode hvor familien selv bruker lite energi. I sommer var også kraftprisene høye.
– Vi ble trukket 500 kroner på strømregningen i sommer fordi det var god produksjon, forteller han.